At noe er hellig betyr at det er annerledes eller opphøyd. Det er på hytta at Per Anders Nordengen trimmer sinnet – ikke nødvendigvis kroppen.

Sånn cirka 10 minutter før Per Anders Nordengen skal sette nøkkelen i hyttedøra, kjenner han et sug i magen. Det er en glede i seg selv å gjøre. Selv om et av hans favorittuttrykk er «På seg selv kjenner man ingen andre», er det nok likevel mange hyttefolk som kjenner på det samme suget. Da vi nordmenn begynte å trekke til fjells for ferie, rekreasjon og frisk luft fra 16-1700-tallet, har veksten av fritidsboliger kun vært stigende etter at vi fra 1800-tallet fikk bedre råd, innført 8-timersdager og 3 ukers ferie. Og tiden brukt på hyttene bare øker og øker. Men, en ting presten Per Anders lærte i april 2020, var at fjellet er mer enn bare hytta, rekreasjon, fred og ro. – Det var hytteforbud, men jeg og kona skulle opp hit i forbindelse med å få til en digital påskegudstjeneste fra Fjellkirken. Fra vi kjørte inn til Sjusjøen merket vi at selve sjelen til fjellet var savnet. Når alle var borte opplevde vi hva som faktisk er levende på fjellet – for det var helt tomt for liv. Vi klarte ikke kose oss på hytta mutters alene – til og med inne var sjelen borte. Det var nesten en skremsel over det hele, mimrer han.

VIL TA VARE PÅ VÅRE TRADISJONER
Sjelden opplever vi noe så spesielt som en pandemi og et hytteforbud, men så har vi kanskje opplevd at en viktig faktor av det som fyller fjellet med hellighet, er vi som er her i kraft av oss selv - sammen alle sammen. Det var stusselig for Per Arne å ha gudstjeneste i en tom fjellkirke. Spesielt når fjellkirken vanligvis er stappet full på helligdager som jul og påske.
– Det er en fryd å få lov til å være prest her. I Fjellkirken er alt basert på frivillighet. Et viktig arbeid og et viktig tilbud til alle. Ikke minst på julaften. Jeg husker jeg hadde tre gudstjenester etter hverandre før pandemien. Selv om svetten sildret under kjortelen, var det utrolig fint, forteller han og fortsetter ivrig: – Er det ikke flott å tenke på at Fjellkirka på Sjusjøen er Hamar bispedømmes mest besøkte kirke? Han roser det frivillige arbeidet kirken er basert på og at kirken virkelig er en kulturkirke folk flokker til. Kanskje er det slik at flere opplever at på fjellet er det lettere å komme nærmere det som er hellig fordi hele tilværelsen for mange her oppe er hellig? Per Anders fortsetter å påpeke at det er viktig at vi skaper oss en tilværelse som inkluderer norske tradisjoner og at vi skaper et moderne språk og en stolthet over vår egen kristne kultur. – Det virker som om vi mangler et godt språk om kristendom som treffer våre nye generasjoner? Sånn kleint kristenspråk er ikke riktig måte å kommunisere på, mener jeg. Når ungdommene vet mer om at ramadan ender i id, enn at fasten ender i påsken i vår egen kultur, har vi ikke klart å snakke sammen.

HATT HYTTE HER I 15 ÅR
Hyttelivet på Sjusjøen bærer uansett rikelig med norsk kulturarv på sin «fjellrygg» – spesielt fordi Ringsaker alene huser aller flest hytter i hele Norges land og som nevnt har også bispedømmets mest besøkte kirke. Per Anders kommer tett på norsk kulturarv her, men det er også på fjellet han finner mest inspirasjon. – Jeg har skrevet alle fem bøkene mine her på hytta. Det er kun her jeg klarer det. Det er ro, det er stillhet, ikke stress, andre ting å konsentrere seg om. Derfor kan jeg koble helt av. Jeg leser heller aldri så mye som jeg gjør her. Det er også derfor jeg kaller fjellet og hytta for en himmel over hverdagslivet. Er ikke det fint å tenke på? Jo, journalisten må innrømme at det er vanskelig å sette ord og fingeren på akkurat HVA det er som gjør hytta og fjellet til det det er. Men, at det er en himmel over hverdagslivet, er noe av det fineste hun har hørt sagt om den saken. – Her får vi kontakt med det opprinnelige, back to basics, ikke sant. Her klarer jeg å gå tur med ikke-tanker. Det er så deilig å kunne gi all plass til lydene av naturen - fuglene så vel som lyden av skiene i sporene. Det er her jeg trimmer sinnet, ikke kroppen. Hjertet, øynene og ørene er på en måte nærmere livet, ektheten og det menneskelige.

BLITT MER GLAD I «HELE ÅRET»
Selv om det går konstant i dur og moll med påske- og julemusikk i de viktigste helligdagene Per Anders og familien tilbringer her oppe, har det med årene blitt mer og mer tid her oppe utover vinteren og året totalt. – Jeg lever godt i Oslo, altså, men jeg vil opp til det hellige, det avsondrede, til det som er annerledes og til naturen. Jeg burde hatt en t-skjorte med teksten skrevet over brystet: «Jeg vil være på hytta!», sier han og ler. Han er så engasjert og glad og journalisten kjenner på at det smitter. – Etter hvert har vi faktisk blitt mer glad i Sjusjøen på våren, sommeren og høsten. Det er mye større variasjon for gå- og sykkelturer og synet av årstidene er stort i seg selv. Jeg bruker el-sykkelen mye her og koser meg veldig. Nå må bare noen finne på el-ski snart, skratter den omgjengelige presten.

ALDRI STENGT, ALLTID TRENGT
Tilbake til pandemien og kirken. Vi slipper det ikke helt ennå, for kirken var den eneste kulturarenaen som holdt åpent hele tiden. Som aldri var stengt, men alltid trengt. Selv om det var begrensninger på antall til stede i kirken, var den også under et nedstengt Norge, møtepunktet og rammen for livets sirkel. – Jeg er stolt over kirken og begravelsesbyråene og hvordan alle klarte å gjennomføre alt på en verdig måte. Jeg blir stadig minnet på at vi viser til en tro, selv om vi ofte mangler et språk for det eller at det er sjenanse rundt det eller kleint, sier han. Så forteller han at når han leser hilsningene på blomsterkransene ved kisten og på minnesidene, kommer det tydelig frem at vi har i der minste et tydelig språk for vår kristne, kulturelle bakgrunn når døden inntreffer. – Vi ses igjen. På gjensyn. Du har fred der du er nå. Slike uttrykk er en naturlig himmel, ikke en klein himmel, sier han og avslutter: – Når jeg står langt oppe på Snørvillen og hører kirkeklokkene til Fjellkirka i det fjerne, blir jeg påminnet om at her oppe er det hellig. Det kjennes godt.
Det ser kanskje ut til at håp og tro er til stede høyt opp på fjellet selv om vi nordmenn jo har beina godt plantet i jorden.

Seks kjappe om Per Anders Nordengen

- Utdannet prest, er forfatter, foredragsholder og samtaleveileder blant annet på Montebello-senteret på Mesnali.

- Er gift, har tre barn, 5 barnebarn og bonusbarnebarn

- Er 68 år og bor i Oslo

- Har hytte på Sjusjøen/Natrudstilen og er frivillig prest i Fjellkirka

- Er lidenskapelig opptatt av Henrik Ibsens Peer Gynt.