Han har hatt stort sett alle roller i skisporten, bortsett fra som arrangør. Nå er imidlertid VM-sjefen Åge Skinstad klar for å invitere til skifest i Trondheim i 2025. 

Tekst: Tone Alterskjær, Visit Sjusjøen 
Foto: Privat 

Åge Skinstad er født i 1964, to år før Norge for første gang arrangerte VM i nordiske grener i Holmenkollen. Siden den gang har han stort sett fulgt alle mesterskap, først på radio og tv, og deretter som en del av dette sirkuset som kalles skisporten 

Når Visit Sjusjøen prater med mannen fra Lensbygda, er totningen omringet av slovenske fjell på VM-besøk i Planica. Både tyske Oberstdorf og slovenske Planica stod foran Trondheim i køen i de to første søknadsrundene da VM skulle deles ut. Alle gode ting er som kjent tre, så når neste VM på ski skal arrangeres er det med Skinstad bak roret. 

Stillingen som VM-sjef gikk Åge inn i på overtid - da den opprinnelige VM-sjefen, Berit Svendsen, valgte å trekke seg et snaut år inn i prosjektet. Ved siden av VM-jobben er han for ordens skyld også styreleder i Visit Øst-Norge, medeier i Sjusjøen Utvikling og stolt hytteeier på Storåsen på Sjusjøen. 

Skisport fra barndommen 

Veien til VM-jobben har ikke nødvendigvis vært like strak som skiløypene fra Midtfjellet mot Sjusjøen, men uavhengig av hvilken arena Skinstad har hatt sitt daglige virke, har skiløypene aldri vært langt unna. 

Oppvokst i Lensbygda, med pappa Gudmund som på et tidspunkt jobbet på skifabrikk, har skisporten fulgt Skinstad tett fra barndommen. I Lensbygda Sportsklubb het en av klubbkameratene Roger Ruud, men med en pers på 18 meter fra hoppbakken fant Skinstad tidlig ut at han trivdes best i motbakker. I junior-NM ble det sølvmedalje på stafetten med selveste Biri’n, Torbjørn Løkken, som noen år senere ble verdensmester i kombinert. De gamle lagkameratene fra langrennsgruppa treffer Skinstad fortsatt årlig for gjennomføring av deres egne veteranmesterskap.  

- Miljøet og vennskapene som skapes gjennom sporten er viktigere enn resultatene, i hvert fall på lang sikt. Når alt kommer til alt er det nok det sosiale som veier tyngst og som holder folk i sporten også etter egen karriere avsluttes, forklarer Skinstad 

For også Skinstads egne aktive karriere tok en gang slutt, selv om skiene ikke ble liggende så lenge på hylla av den grunn. Som utøver kom han aldri til VM, selv om han var ganske nærme en plass i troppen i Lahti i 1989. Senere samme år kom også sønnen Petter til verden, som vokste opp med en pappa som tok både verdenscupseier og NM-medaljer i stafett. 

Mot slutten av karrieren ble det fokus på lengre skirenn, i dag kjent som langløp. Her kom også noen av de sterkeste individuelle resultatene til totningen. Femteplasser i både Marcialonga og Vasaloppet ble toppet med andreplass totalt i Birkebeinerrennet, året da Birken hadde målgang nettopp på Sjusjøen. 

Da det etter hvert gikk opp for Skinstad at OL på hjemmebane i 1994 bare ble med drømmen, valgte totningen å se seg om etter andre muligheter. Svaret fant han i løypene han selv konkurrert i, og under OL på Lillehammer var Skinstad en del av det norske smøreteamet som sørget for OL-gull til både Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard. 

Fra mesterskap til mesterskap 

Også under verdensmesterskapet i Thunder Bay i 1995 var den nåværende VM-sjefen på plass som støtteapparat, den gangen de måtte smøre med diesel. Da verdenseliten to år senere kom på besøk til Trondheim var Skinstad på plass da også, denne gangen som ekspertkommentator for NRK.  

Like etter kom sønnen Mårten til verden.  

Mesterskapet i 1997 gav mersmak og under OL i Torino i 2006 var Totningen NRKs faste langrennsekspert- stort sett ved siden av kommentatorlegendene John Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike. 

- VM i Trondheim i 1997 var helt spesielt, og faktisk ble det solgt flere billetter der enn under VM i 2011. I anlegget i Granåsen kommer både naturen og tilskuerne tett på de aktive. Det gir en egen atmosfære, som vi håper å kunne gjenskape i 2025. Det blir nok rart å stå der igjen nesten 30 år etter jeg gjorde mitt første mesterskap med NRK, men jeg gleder meg minst like mye nå som jeg gjorde den gangen, sier Skinstad. 

Deltidsjobben i NRK ble i ti år kombinert med jobber i Adidas og Økokraft, også de tett knyttet mot skisporten. Fra 2007 ble det igjen langrenn på fulltid da Skinstad gikk fra jobben som ekspertkommentator til landslagssjef for det norske langrennslandslaget. 

Mens et VM i Trondheim i 1997 ble et høydepunkt som NRK-ekspert, ble naturligvis VM i Holmenkollen i 2011 høydepunktet som langrennssjef. Stjerner som Dæhlie og Alsgaard var byttet ut med Northug, Bjørgen og Johaug, men interessen var fortsatt den samme: Enorm! 

Etter et historisk godt VM i Falun ga Skinstad seg på topp som langrennssjef, og i tiden etterpå fulgte jobber i NHO, Swix og til slutt Hapro Jobb og Karriere. Parallelt med dette hadde han også ekspertroller i både TV2, Discovery og Viaplay. Skisporten var aldri langt unna.  

Skisport, Sjusjøen og Øst-Norge 

Sjusjøen beskrives gjerne som langrennssportens Mekka. Da er det kanskje ikke tilfeldig at det er nettopp her Åge Skinstad, som nærmest har et religiøst forhold til skisporten, endte opp med å bygge hytte like etter årtusenskiftet. 

På spørsmål om hva Sjusjøen har betydd for han gjennom alle disse årene i skisporten kan han fortelle at hans første møte med Ringsakerfjellet kom som aktiv skiløper på jakt etter snø. Også på 80-tallet var steder som Sjusjøen, Nordseter og Pellestova snøsikre, og hvorfor det blir viktig skal vi komme nærmere tilbake til. 

Etter karriereslutt ble det hytte på Storåsen, like ved tidligløypa mellom Birkebeinerløypa og Kroksjøen. Siden årtusenskiftet har Sjusjøen vært et fristed hvor jobb og fritid har gått hånd i hånd. 

Det er ikke tilfeldig at mannen som elsker langrenn bestemte seg for å bygge hytte i Ringsakerfjellet.  

- Sjusjøen er snøsikkert, og det er nærmest garanti for nykjørte løyper fra vinter til vår. Natursnø har etter hvert blitt en ettertraktet vare som dessverre blir stadig mer eksklusiv. Med ustabile vintere i Alpene, er det stadig flere europeere som får opp øynene for regionen vår. I skimiljøet prates det om de fine forholdene, og bilder og videoer spres i sosiale medier. Snødekte trær, trikkeskinner og god gammeldags vinter trekker folk til både Sjusjøen og andre destinasjoner i Øst-Norge. Dette er noe vi bør være stolte av og ta godt vare på i årene som kommer, påpeker styrelederen i Visit Øst-Norge. 

Veien mot VM - og veien videre  

Klimaendringer og energikriser gjør det vanskelig for skisporten. Det er krevende å arrangere konkurranser på vinteren, når det er grønne jorder så langt øyet kan se.  

- Et ski-VM i Trondheim kan derfor bety mye for både skisporten og naturen. Tette samarbeid med de sterke forskningsmiljøene og utdanningsinstitusjonene i Trøndelag jobber med utfordringene knyttet til snøproduksjon. Kan vi utvikle metoder for å produsere snø, på en energi- og kostnadseffektiv måte? Vi må jobbe for at skisporten er tilgjengelig for de kommende generasjoner, på tvers av landegrenser, og ikke minst for folkehelsa og de lange tradisjonene, sier Skinstad engasjert.  

Når dette skrives, går VM på nordiske grener i Planica mot slutten. Neste gang våre norske skihelter og favoritter skal slåss om medaljene i hopp, kombinert og langrenn er det på norsk jord i Trondheim og Granåsen. Der håper en totning med hjerte som banker for skisporten å kunne utgjøre en forskjell.