Ringsaker Almenning er en del av den opprinnelige Ringsaker og Nes Almenning som igjen var en del av almenningene på Hedmarken som de dansk-norske konger hevdet eiendomsrett til som krongods.

Ved kongelig resolusjon 267/9-1903 ble det bestemt i henhold til lov om adgang til deling av bygdealmenninger at Ringsaker og Nes Almenning skulle deles i Ringsaker Almenning og Nes Almenning. Ved kongelig resolusjon 3/5-1911 ble det bestemt at Ringsaker skulle deles i Brøttum, Veldre og Ringsaker almenninger. Den endelige og avsluttende deling av
Almenningen ble avsluttet i 1915.

Beliggenhet
Ringsaker Almenning grenser i nord mot Pihl AS, i øst til Veldre og Nes almenninger, i vest til Brøttum Almenning, i syd til gårdsbruk i Åsmarka og Næra. Høydelag fra 339 til 975 moh.

Hovednæring
Skogbruk, utmark og eiendomsforvaltning, drift og utvikling av hytteområder og kapitalforvaltning. Dette tilsammen har gitt selskapet en trygg likviditet.

Areal
Total areal er ca. 85.000 da, hvorav 65.000 da. er produktiv skog.

Avvirkning
Årlig avvirkning er ca 20.000 m3.

Tomtefeste
Innenfor Almenningens område er det ca. 1350 hyttetomter og ca 120 leiligheter. 1300 av disse er i hytteområdet på Rømåsen og Natrudstilen ved Sjusjøen.

Bruksretter
480 eiendommer har bruksrett i Ringsaker Almenning.

Personvern
Styret i Ringsaker Almenning har vedtatt følgende regler for personvern for allmenningens kunder og leverandører.

Jakt og Fiske
Jakt og fiske forvaltes av Ringsaker Jakt og Fiskeområde (RJFO) som består av eiendommene Pihl AS, Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes almenninger. Formålet med sammenslutningen er i fellesskap å sørge for en fornuftig forvaltning av vilt og fisk sammen med grunneiernes øvrige anvendelse av utmarka. Området er på 6000.000 da. og har vært gode fiske- og jaktmuligheter.

Beite
Opprinnelig var det 10 setervanger med i underkant 100 setrer i Ringsaker Almenning. Seterdriften har opphørt for mange år siden, men beiteressursene blir godt utnyttet gjennom løsbeiting av storfe og sau.

Kulturminner
Et stort antall funn viser at utmarka har vært i intensiv bruk gjennom lange tider. Dyregraver, jernframstillingsplasser og kullgroper kan spores tilbake til eldre jernalder for 1500 til 2000 år siden.