Lengde på turen:
Tur-retur Storstilen: Ca. 18 km.

Passer for:
Flott familietur. Passer for alle. Historien om Sjuguttsteinen ved Stenstilen og Berthe Putta på Nøkkelåsen gjør turen ekstra spennende for de yngste.

Denne sykkelruta inkluderer tre autentiske setervoller som ligger med ca. tre kilometers avstand. Lett terreng hele veien. Storstilen, som er en av de største setervangene i Ringsakerfjellet, er et perfekt utgangspunkt. Ikke nok med at fjellandskapet og setervollene i seg selv er nok grunn til å ta denne ruta, men når du får historien om ”Berthe Putta” og sagnet om Sjuguttsteinen med på turen blir det en god bonus. Ikke minst for barn kan det være spennende å høre disse historiene. Men først av alt, når du har parkert på Storstilen vil du bli møtt av en velkomstkomité bestående av en flokk brekende sauer. Tar du deg tid til å prate med dem og klø de bak øret har du umiddelbart fått nære venner, bokstavelig talt.

Storstilen 

På Storstilen er det gårder både fra Nes og Ringsaker som har seter. Storstilen fikk veg allerede i 1881 fordi Thorevegen, i dag Birkebeinervegen, ble lagt over vangen. Ti år seinere ble setervegen fra Bergundhaugen bygd hit og knyttet sammen med Thorevegen. Det gjorde avstanden 4-5 km kortere fra bygda så setervegen tok over trafikken.

Fra 1900 gikk for øvrig bruken av setrene ned og de første seterhusene ble solgt som fritidsboliger. Men noen holdt ut til etter krigen og helt til 1960-tallet.  Kjos-setra, som ligger på Storstilen, er ca. 100 år gammelt og ble bygget i felleskap av gardene Kjos og Sæter på Ring. Den gamle Thorevegen gikk opprinnelig mellom Kjossetra og Nord-Vea. Nede i bakken mot bekken var det bygd et felles vasshus. Hit ble melka kjørt for avkjøling og her hentet melkebilen melka i etterkrigstida.

Fra Storstilen til Stenstilen og videre til Nøkkelåsen

Du sykler til krysset ved Storstilen og tar til høyre mot Ljøsheim. Her ruller det lett og fint på grus, og etter ca. tre kilometer er du vips! allerede ved Stenstilen. Sving noen meter opp til høyre, og du kommer opp på en åpen og flott setervoll. Ta gjerne en nærmere kikk på det gamle fjøset, her er markante spor etter flere generasjoner med setring. Tenk hvor mange dyr som har gått ut og inn denne fjøsdøra og hvor mye melk som har blitt melka..

Videre til Nøkkelåsen og historien om ”Berthe Putta”

Fra Stenstilen er det ca. tre kilometer å sykle før du ser skiltet til Nøkkelåsen. Her får du en liten kneik, men ikke tyngre enn at det er akkurat passe. Det er kanskje 1-2 kilometer oppover før du triller inn på Nøkkelåsen – et nydelig landskap. Her er det verdt å bruke god tid, vandre rundt og la tankene svirre rundt den tida som ikke lenger er her, den tida det krydde av liv og røre, folk og fe her på setervollen.

Øverst oppe ved skogkanten ligger en seter som kanskje er den eldste på Nøkkelåsen, her er det helt perfekt å sette seg ned på trappa, ta opp termosen og spise matpakka. Utsikten er et fargerikt og vakkert landskap som må nytes, lenge.

Historien om ”Berthe Putta” – kvinne, mann og hulder

Her på Nøkkelåsen hadde gardbruker Berthe Puttenberg (1854-1928) dyra sine i mange somre. Hun ble kalt Berthe Putta, og var bla. kjent for å være en drivende dyktig gårdbruker. I tillegg ble hun viden kjent for den gode pultosten og det fine smøret som hun produserte. Men Berthe skilte seg markant ut fra andre kvinner på flere områder.

Ubestemmelig kjønn

Hun foretrakk det som ble kalt mannfolkarbeid, hun var grov i målet og var sterkere enn mang enn kar. Berthe gjorde alltid den tyngste jobben, og hun hadde da også en kropp som var bygd for tunge tak. Hun var stor og kraftig og hadde grove, sterke armer og bein. Stemmen var mørk og munnpartiet var kraftig.

Det ble også sagt at da hun som nyfødt skulle få et navn, så var foreldrene i tvil om de skulle velge jentenavn eller guttenavn. Navnet Berthe ble valgt fordi det da ikke ville bli spørsmål om militærtjeneste. Å bli født med ubestemmelig kjønn ble på mange måter en personlig tragedie som hun måtte leve med hele livet.

Viste seg aldri uten skaut

Berthe viste seg aldri uten skaut på hodet. Og dette skautet var hun veldig nøye med. Knuten hadde hun alltid helt oppe på hakespissen. Gled den ned, var hun rask til å få den på plass igjen. En av de få som kanskje så henne uten skaut, var Anders Nordhagen, og han kunne fortelle at han en gang fikk øye på Berthe som stod utom veggen og vasket seg. Hun hadde da tatt av seg skautet, og da la han merke til at hun hadde en mørk hårkrans i nakken og framover kinnene på begge sider. Ellers var hun helt snauskallet.

Ble tatt for å være hulder

En gang ble hun tatt for å være hulder her på Nøkkelåsen. Hesten hennes hadde blitt borte og hun måtte ut på leiting. Det var gråvær og skodde, et riktig ufyselig vær. To karer som hadde vært på fisking i nærheten fikk brått se et kvinnfolk med sid stakk og skaut og ei grime på nakken dukke fram fra skoddehavet. De bråstoppet – og like plutselig ble dette kvinnemenneske borte igjen i skodda. De trodde fullt og fast at de hadde sett huldra… Og dette ble selvsagt en historie som spredte seg i bygd og fjell.

Fikk kongens fortjenestemedalje

Berthe leide denne setra, men da Berthe kom til Nøkkelåsen stod det dårlig til, ikke var det gjerder, og dårlig var det med hus også. Men Berthe allierte seg med ”Langsvestugukara”, og snart var det nytt fjøs, skåle og størhus (hus for koking, baking og storvask). Fjøset og størhuset som Berthe fikk satt opp, står fortsatt. I tillegg til egne kyr hadde hun med dyr fra andre gårder på setra. Da Berthe var 70 år gammel fikk hun Kongens fortjenestemedalje i sølv for jordbruket sitt. I samme forbindelse fikk hun også besøk av en journalist fra Aftenposten, han ville gjerne at Berthe skulle feste på seg medaljen så han kunne få tatt et bilde henne, men akkurat det! ville ikke Berthe Puttenberg!

Mellom Stenstilen og Storstilen – sagnet om Sjuguttsteinen

Når du har spist matpakka, drukket kaffen og triller ned igjen fra Nøkkelåsen og har fordøyd historien om ”Berthe Putta”, kan du glede deg til tilbaketuren til Storstilen. For når du har syklet en stund og har igjen ca. 2-300 meter til Storstilenkrysset, kan du svippe bortom den sagnomsuste Sjuguttsteinen.

I følge sagnet var dette åstedet for en beitekrangel mellom sju gjetergutter i juli måned år 1600. For å komme til enighet bestemte de seg for å duellere. Våpenet var einerkvister, som de spikket til og la i sola til de ble harde som bein. På kampdagen møttes de på myra hvor de pekte ut en kampleder. Han het Zacharias og var eldst av guttene. De kjempet mot hverandre, tre mot tre, og det gikk så hardt for seg at alle unntatt en mistet livet. Han anklaget Zacharias for å ha kommandert galt, og snart sloss også de på liv og død. Zacharias ble drept, og den gjenlevende gjetergutten kom krypende fram til Steinstilen, hvor han døde av skadene.  

Denne historien har blitt fortalt i snart 400 år. Hva tror du, kan det virkelig ha skjedd?

Sjuguttsteinen ligger på høyre side ved det åpne myrterrenget når du kommer fra Nøkkelåsen. Det står et skilt ved veien, og det er lagt klopper innover så du kommer tørrskodd frem.

Siste innspurt

Etter at du har vært innom Sjuguttsteinen er det ikke lange biten igjen før du er tilbake på Storstilen der bilen venter. Og her på setervollen vil du se at bilen har blitt godt passet på mens du har vært borte. 5-10 sauer ligger sannsynligvis godt fornøyd rundt bilen og enser deg knapt selv om du veiver med armer og roper høyt. Og for sikkerhets skyld, etter at du har festet syklene på taket og før du starter bilen - kikk under bilen, sånn i tilfelle….

Kilder:

• ”På gamle stier imilla Mjøsen og Messen”. Brøttum Historielag, 1984
• lomekjent.no

Tekst: Åse Kari Gravråk